tirsdag 19. november 2013

Lykke!

Lykkelig!
For et år siden ville dagens situasjon sett ganske uoppnåelig ut.  
Jeg kunne aldri sett for meg en situasjon hvor jeg skulle mestre jobb, sosialisering og de «vanlige» dagsrutinene.. men… Nå jobber jeg tre dager i uken, har så klart hatt min kjæreste skatt som vanlig og mestrer en hverdag jeg aldri hadde trodd jeg skulle mestre!
Og ikke nok med det… Vi har kjøpt oss ny leilighet!!
Endelig har vi en bolig hvor vi kan bo i mange år! Det er helt fantastisk herlig å kjenne at man har plass til å bo. Nå har vi alt av utstyr på badet og bodene rommer det vi trenger å lagre. Det har vært et langt år i år med mange forskjellige hendelser. Jeg har tatt lærdom av alle som en og kan se tilbake på dette året med et smil og minnes det som "året da livet tok en helomvending".
Sommeren har vært rolig og vi har for det meste prioritert å være hjemme i kjære Norge i år.
Jeg fikk meg ei uke sammen med et av mine vakre tantebarn i Bulgaria, hvor vi slappet av og tok livet med ro. Det var en utrolig fin tur som ga meg mye overskudd og energi til resten av sommeren. 
Jeg startet i tiltak via NAV hvor jeg jobber tre dager i uken nå. Jeg startet i sommer og har vært utrolig heldig med arbeidsplass og kolleger.  Er ganske overrasket over hvor mye jeg får til, herlig med litt mestringsfølelse i hverdagen! J
Jeg solgte leiligheten min på tidlighøsten og flyttet inn sammen med mine foreldre i påvente av leiligheten jeg hadde kjøpt. Dette var en herlig tid hvor jeg fikk mye avlastning og frihet på kveldene, noe som kanskje ga meg det jeg trengte til å klare livet så godt som i dag.
Nå er mine foreldre på en velfortjent måneds ferie i det varme utland og selv om vi savner dem veldig mye, så kan jeg gledelig meddele dem at vi har det fint og klarer oss godt. Vi kommer oss opp om morgenen, Følger opp barnehage og jobb og middag blir det tid til hver eneste dag .
I det nye kjøkkenet er det en fryd å lage mat, så det er sjeldent man ser halvfabrikata på middagsbordet nå! J
Operasjonen til lilleskatten, som var planlagt i høst, ble utsatt til januar, så det blir, men godt å få litt ekstra betenkningstid og enda bedre at det ble utsatt til etter flytting og julestress.. Blir nok å ta tak i når det skal gjøres så da er det godt at alle andre ting er på plass!
Vi var veldig uheldige og mistet vår kjære avlaster til videreutdanning, men ønsker henne masse lykke til! Så skal det sies at vi har nå fått et nytt avlastningspar som ser ut til å takle oppgaven svært godt! Lilleskatten har det bra og det er det viktigste!
Men om ikke all denne lykken var nok, ser det nå ut til at vi er i en lykkesving. Her skjer det ene positive etter det andre og jeg kan nå si at 2013 ble et fantastisk år til slutt hvor løsninger på det meste meldte sin ankomst og gjorde verden vår til et bedre sted å være!
Takk til alle der ute som har hjulpet oss og har vært der for oss på godt og vondt!
Og Tusen takk til banken og kommunen som har vært helt fenomenal i prosessen «boligkjøp»!
Og til NAV som presset meg nok til at jeg kunne se hva jeg er god for!                                                                                                           
                                                                         SMIL!! J

mandag 25. mars 2013

Nye rutiner ventes....

Da var vinterens MMC-klinikk overstått og noen endringer blir det.

Det var mange gode nyheter i år.
Alt av fysikk er supert.
Bruk av Body-brace og ankelortoser gjør at lille kan være aktiv på en positiv måte og
får brukt de musklene han har så han blir stor og sterk :-)
Alt ser bra ut med shunt og ingen tanker om tjoret ryggmarg eller noe annet.
Så da vi var ferdig på det første undersøkelsesrommet ble jeg nesten litt forfjamset...
Følte nesten ikke at noe ble gjort siden alt var så avslappet denne gangen.
Jeg regner med de vet hva de gjør, så jeg føler meg ganske avslappet og gleder meg til en
ganske så "bekymringsløs" sommer i år!:-)

Da vi kom til neste stopp og skulle diskutere det medisinske og praktiske rundt stell,
ble det raskt litt mer action.. Vi har jo vært ganske plaget med urinveisinfeksjon og
jeg så vel for meg å få en blindtarmstomi på gutten.
Dette var ikke så enkelt som jeg hadde trodd....
Så vi fikk enda en medisin som han må stå på til han blir ca ni år og
kanskje enda litt lengre.
Tarmstomi.... Knapp på magen... Det blir det til høsten.
Det var en gla nyhet.. Kanskje får jeg appetitten til lilleskatten opp ,
kanskje får han ikke så vondt i magen sin, kanskje blir han tømt ordentlig.
Det blir nye rutiner, men vi er på vei til en mer selvstendig hverdag...
Et skritt om gangen, til høsten tar vi første, store, selvstendige skritt.
Blir spennende, litt skummelt, men så mye bedre for lillemann.

torsdag 14. mars 2013

Kan jeg be om lønnsforhøyelse er du snill?

Kjære Gud i det høyeste, evnt. statsminister eller hvem det nå er som er den høyere makt.

Jeg ser for hver dag som går hvor mye mer det er å gjøre, fysisk og mentalt... utfordringene står i kø utenfor døra og jeg kjemper en kamp hver dag for å ikke sleppe dem inn. Men nå og da sniker dem seg forbi meg og sluker meg hel.

Avlastningen har vært gull verdt og hellig, men noen ganger stopper jeg opp og tenker... var det så bra med avlastning? Var det kanskje bedre å være uviten og ikke vite hvike andre alternativer som fantes der ute?!

Jeg har nå blitt avhengig av mine frihelger og har på grunn av frihelgene fått litt overskudd i hverdagen. Dette er noe som også har bidratt med at jeg har kunnet skaffe meg en omgangskrets og hatt muligheten til å pleie meg selv litt. Nå er det tre uker til neste gang og jeg er helt ødelagt bare ved tanken på at det er tre uker til neste gang jeg skal få puste igjen.

Det er noe trist å tenke slik, men sånn har det blitt. Diagnosen MMC tar knekken på meg og det dreper meg litt og litt hver dag når jeg ser den fantastiske prinsen som skal slite med denne diagnosen hver dag av resten av sitt liv.

Jeg føler meg ikke passet til denne sykepleieroppgaven, men samtidig er jeg ikke sikker på om noen andre ville klart den bedre. Jeg er jo tross alt den biologiske mor som elsker han høyere enn noe annet,. men elsker jeg han høyere enn meg selv? Klart jeg gjør, men nå har jeg for første gang i mitt liv begyndt å elske meg selv også og jeg fortjener å ha det godt selv om jeg har en liten en som kommer først!

Jeg er sinna og bitter på det mennesket som skulle vært med å delt denne oppgaven, men det er vel på tide å innse at det er slik det er og det er slik det vil bli.

Hvordan jeg skal klare dette livet videre er usikkert, men jeg skal gjøre mitt beste å klamre meg til det jeg har og prøve å ikke miste for mye underveis. Jeg prøver å holde meg positiv i hverdagen og det er til tider veldig enkelt, så lenge dagene går i rutiner, men nå er det tid for kontroll i Trondheim igjen og hver gang det er tid for kontroll, blir jeg påmindt realitetene rundt diagnosen.

Jeg beundrer dere foreldre som ikke kjenner på det som er vondt og urettferdig eller som klarer å ikke si noe om det. Jeg beundrer dere som holder munn, biter det i dere og gjør alt "perfekt". Skulle ønske jeg kunne være som dere, men jeg kjenner jeg er sliten. Jeg føler meg som en gammel, gammel dame som har levd et langt liv allerede.

At NAV vil ha meg i jobb hjelper ikke på. Jeg vet det ville vært helt fantastisk nydelig å kunne gått på en vanlig jobb hver eneste dag fra morgen til kveld og KUN tenkt på hva man skulle hatt til middag den dagen. Hadde det vært alternativet hadde jeg valgt det uten å blunke. Dette er ikke realiteten, for selv om jeg er på jobb fra morgen til kveld , så er det fortsatt jeg som har ene og alene ansvar for skatten og diagnosen hans og er ikke jeg tilstede og våken nok til å gjøre alt for han, så er det han det går ut over. Det er skatten som må svi for at jeg ikke strekker til.

Det er så urettferdig.

Så du høyere makt der ute.. Kan jeg få en liten lønnsforhøyelse, evnt. bare få bli hjemme og kanskje en fritidsaktivitet en gang i uka?

Bare la meg få gjøre det jeg klarer... Ikke krev mer av meg enn jeg kan gi... vær så snill....

( Ikke missforstå.. jeg elsker sønnen min og vil så klart gjøre alt for han, men MMC'en er tung å leve sammen med.. )

torsdag 10. mai 2012

Her får dere litt av "stellerutinene" ... 

Det er lenge siden jeg har skrevet nå, kan vel si det har vært vanskelige tider.
Jeg har vært igjennom en knekk, noe som kanskje er å forvente når man står ovenfor slike utfordringer og et slikt ansvar som jeg gjør.. alene...
Mine foreldre, som er min største støtte og hjelp for tiden, har også vært mye borte ( noe som hører med å være pensjonister) og det har gjort dagene mine ganske tøffe.
Isak har hatt det fint og vært i fin form stort sett hele tiden, så denne vanskelige tiden har nok handlet mest om meg denne gangen.

Men for å snakke om den som denne bloggen gjelder, så har vi hatt store utfordringer med å få dette tømmingprogrammet til å fungere. Han skal jo "skylles" annen hver dag med en halv liter vann for så å sitte på toalettet en halv time +.
Dette fungerte fint frem til i Januar.
Siden Januar har vi vært igjennom mye oppkast, urolig søvn og dårlig matlyst.. Noe som også kunne vært tegn på shuntsvikt. Men har vært ganske sikker på at dette har hatt med mage / tarm å gjøre.
Denne uken fikk vi endelig et etterlengtet røntgenbilde av tarmene, noe som viste at gutten er forstoppet..
Altså fungerer ikke tømmingen som ønsket.
Da jeg ikke kan gi han noe medisin siden han bare kaster opp av det, ble det vanskelig å se hva man kunne gjøre for å få ut disse klumpene som stoppet alt opp.

På sykehuset her i byen fikk jeg utlevert laaange rektalkateter og masse olje som jeg skulle stappe opp i  endetarmen til lillegull.. Dette var jo noe vi gjorde i fjor, men sluttet med da det kunne skade tarmene hans bl.a.
Jeg tok en telefon til St.Olavs og snakket med de som har hjulpet meg og rådet meg siden dagen etter Isak kom til verden.
Der ble de litt paffe og ba meg kaste de kateterene og ikke finne på å bruke dem.

Fremover nå blir det tømming hver eneste dag, ikke en halv time, men kanskje en og en halv time....
Det er vanskelig å få det til da han er så skjeiv i overkroppen og tingene som skal ut har ikke fri passasje. Han må løftes og lirkes på under hele tømminga for å få ut noe..

Så vet vi jo heller ikke om dette kommer til å funke, men det ventes nytt og bedre utstyr iløpet av juni, så neste gang vi skal på MMC, skal han prøve dette..... håper virkelig at det kan funke bedre da operasjonen han skal ha til skolestart, kan vente til skolestart syns jeg...
I værste fall, må denne fremskyndes...
Håper han slipper det enda en stund....

tirsdag 20. desember 2011

Til min kjæreste sønn...


Til Min kjæreste sønn

Du lever et liv i konstant smerte, jeg er så inderlig lei meg for det og skulle så gjerne ønske jeg kunne spart deg alt du har vært igjennom og alt du skal gå igjennom senere.
Jeg er fryktelig lei meg for at jeg ikke alltid er like flink å ta deg på alvor når du spør etter paracet.
Mamma sin gutt, jeg skulle så veldig gjerne ønsket å sett deg krype, gå, løpe, klatre. falle og gråte for at du kjenner at det gjør vondt i føttene dine.. sette plaster på skrubbsår og bannes over grønske som ødelegger buksene dine.
Jeg skulle ønske du kunne løpt om kapp , lekt gjemsel, gå til skolen sammen med vennene dine og kunne være ute på vinteren uten å måtte ha mamma på slep. For alle vet at det er ikke bestandig like morsomt å ha mamma på slep når man begynner å bli stor gutt...
Bare at du ikke vil ha tilgang på alt det dine venner har tilgang til er helt forferdelig å tenke på.
Og det værste er at jeg må holde alt dette skjult for deg, for du trenger ikke å vite dine begrensninger, for i ditt liv skal det ikke være begrensninger, men muligheter.
Jeg håper jeg klarer min oppgave som mamman din og skal gjøre mitt aller beste for å kunne være den aller beste mamman du kan ha.
Tusen takk kjære skatt for alt det positive du har bragt inn i livet mitt.
Bare å se hvor herlig du er som menneske er jo en gave i seg selv, men du har også lært meg så mye om livet.
Hvor verdigfullt livet er og hvor mye man tar for gitt.
Du har lært meg å bruke min stemme å rope ut når vi føler noe er galt.
Du har lært meg at det er ingen skam å være annerledes!.
Det å stå for det man mener og tror på.
Du har lært meg hva som er viktig i livet og hva om gir livet mening. For meg er det deg!
Før deg var jeg forvirret og usikker. Nå er jeg et mye bedre meneske takket være deg min kjære sønn!
Jeg elsker deg av hele mitt hjerte og håper jeg får se deg som skoleelev, student, få møte kjæresten din, også håper jeg så veldig å få oppleve å bli farmor til din kjæreste skatt en dag.
Jeg ønsker alt det beste for deg og en dag skal du nok vise meg akkurat hvor sterk du er, hvilket fantastisk og engasjert menneske du har blitt, og jeg skal være her for deg hele veien. Jeg skal gå sammen med deg til du er klar til å gå veien alene.
Det er nok mulig at du må bruke stemmen din den dagen, for når den tid kommer vil det nok være veldig vanskelig å gi slipp på deg.. ;)

fredag 16. september 2011

glemte helt å publisere denne... bedre sent enn aldri! ;)

Aller første sydentur..

Det var ikke bare enkelt å planlegge første reise til lillegull.
Vi fikset pass og legeerklæringer i fleng på norsk og engelsk.
Fikk ordnet alt av utstyr som måtte være med og pakket i x antall kofferter og fikk til slutt med oss alt.

Vi skulle reise en onsdag kveld og mandagen før var vi på sykehuset hvor lille skulle på en vanlig årlig kontroll. Der fant vi ut at lille hadde på nytt fått blærebetennelse og måtte settes på ny kur.
Det var bare en ukes tid siden vi avsluttet sist kur så dette syntes hønemormamma var litt skummelt.
Men med medisinen i bagasjen og gutten som gledet seg tll å reise til Tyrkia, var det bare å reise med god samvittighet.
Vi reiste ned til Tyrkia sammen med min gode venninne Nina og vi har å hatt 2 helt fantastiske uker her nede.
Isak har kost seg og alle på hoteller, resturanger og butikker har gitt han så mye oppmerksomhet som han aldri før har hatt. Han har hatt det bedre enn jeg noen gang kunne drømt om.

Jeg tok en hjemmetest en uke etter vi var kommet hit og da den viste negativ stoppet jeg medisineringen av lille som avtalt med doktoren. To dager senere merker jeg at det luktet så veldig tiss av Isak hele tiden til tross for at han drakk kjempegodt og var glad og fornøyd.
Han pekte på magen og sa auua... Jeg tenkte det ikke ville skade å ta en ekstra test og ble ganske svett da jeg så at testen lyste positiv .
Vi var heldige da hotelllegen var på hotellet akkurat da, så nå går lille på sin fjerde kur på veldig kort tid, men så lenge lille har vært i fin form har jeg avventet panikken for hva som skal gjøres med dette til vi kommer hjem.

Isak har hatt et par damer her nede fra Danmark som har vært badekompiser og kastet ball med han når han har vært i badebåten sin :)
Da det var tyrkisk aften her på hotellet hadde de en magedanser som danset rundt bassengområdet.
Isak satt med haka på knærne å ville bare danse sammen med henne!
Han er så fascinert av denne magedanseren og prøver hele tiden å danse med magen sin.

Dans er noe han virkelig elsker å gjøre. Og spesielt danse med Ali.
Hver kveld før han legger seg ; Æ vil dans mer med ali!! og hver morgen ; Kor e han Ali??
Da kikker vi ut av vinduet på soverommet og ser at Ali er i baren å gjør seg klar til en ny arbeidsdag.

I dag er siste dagen vår her nede.
Det er noe vedmodig å måtte reise, men lille savner Mor og Far utrolig mye og i dag måtte vi ut å kjøpe en liten ting til dem. Isak valgte ut selv hva de skulle få og gleder seg veldig til å gi dem pakkene sine..

Reisen har som sakt vært helt fantastisk. Vi har spist en hel masse god mat og Isak har lagt sin elsk på løkringer. Vi har blitt behandlet som kongelige helt fra flyet landet i Antalya og til nå en dag før avreise. Hadde mor og far vært her, hadde vi nok ikke reist hjem igjen.. nesten helt sikker på det :P

Vi har ikke vært på noen utflukter, men en del turer på kjøpesenteret hvor de har fantastisk aircondition har det blitt.
Kake har vært noe som Lille har ønsket seg titt og stadig, så litt sjokoladekake har det blitt.
Her får man kjøpt kake som vi i Norge bestiller til bryllup og andre festdager.
Flere lags kaker med sjokolademousse og andre godsaker i.
Med andre ord er det nok ikke badevekta som blir testa først når jeg kommer hjem,,.
Nå gjenstår pakkingen, så blir det en tidlig kveld før vi skal hoppe på bussen og flyet og komme hjem til ikke fullt så varme Norge :)


Hjemme igjen..

Da var vi hjemme igjen..

Det har vært en lang og fin sommer!
Først var vi to uker på den helt nydelige øya Engeløya i Steigen.
Der koset vi oss veldig sammen med familien og Isak elsket å "hoppe" på trampolinen og elsket å være sammen med søskenbarna sine.
Da vi kom hjem var det barnedåp til mitt første gammeltantebarn. Nydelig dåpsbarn!!
Så dro jeg en uke alene til Tyrkia ( som jeg har blogget litt om ) før jeg rett og slett tok lille med på en 14 dagers tur til samme plassen.
Isak elsket oppmerksomheten han fikk der og snakker mye om å ville dra tilbake.
Vi satser på ny tur neste sommer :)

Etter sydenturen var vi hjemme i to uker før turen bar til Trondheim for ny operasjon.
Operasjonen gikk helt fint og min kjæreste skatt har fått mer følighet, men også blitt slappere i bolen og trenger mer støtte når han sitter.
Men gutten er i strålende humør og er så glad for å være tilbake i barnehagen igjen.!

Isak er en frisk unge heldigvis og har hatt lite plager.
Men i sommer har han vært svært plaget med urinveisinfeksjon.
Han hadde seks infeksjoner på rappen og om en liten uke skal vi ta en ny test for å se om han er frisk. Om det skulle dukke opp ny infeksjon, blir det nok noen runder på sykehuset igjen, men vi håper og tror at han er frisk nå.. :)

Ting begynner å falle på plass.
Leiligheten vi bor i er ikke egnet for funksjonshemmede, men vi prøver å få det til så godt vi kan.
Vi trives jo så godt her vi bor.
Toalettet og soverommet til lille er det første vi skal se på nå og Ergoterapauten kommer hjem til oss en av de nærmeste dagene for å se hva vi kan gjøre med saken.

Vi har startet med noe som heter irrigering hvor han skal sitte på toalettet en halv time annen hver dag. Dette er veldig effektivt og det er nesten litt rart ( men utrolig deilig ) å slippe bæsjbleier.. :)
Kan se at dette er noe Isak setter pris på også, selv om at det er fryktelig kjedelig å sitte så lenge i ro på en plass.. :P

 Er det noen som har noen gode ideer på hvordan jeg skal få toalettet til å bli en morsom plass å være ( bortsett fra å installere tv der ) så rop ut! Rommet er også noe vi skal se på da jeg gjerne vil at gutten skal trives på rommet sitt.. ( her kommer det nok en flatskjerm etterhvert :P ) Alle forslag og ideer taes imot med stor takk! :)

fredag 15. juli 2011

Sommerferie!!

Først vil jeg takke for fine kommentarer!
Koselig å vite at det er noen som leser bloggen min :)

Så kan jeg fortelle dere at jeg har hatt en ukes avlastning hvor turen gikk til Tyrkia!
Jeg betalte reisen, gledet meg en måned og reiste sammen med ei venninne! Kosa meg gløgg ihjel og ønsket virkelig ikke å reise hjem.
Alt jeg ville var å få skatten min sendt sørover og bare bo der for alltid. Om det var menneskene, hotellet eller maten som gjorde det.. vel, jeg tror nok det var tanken på å dra hjem til hverdagen som ikke fristet på noe måte.



Jeg gruer meg så til å sende lille skatten min til operasjon og nå har han akkurat blitt frisk fra sin første blærebetennelse.
Her hjemme tenker jeg bare operasjoner, utstyr, fremtid og forsiktighetsregler... Alt dreier seg om lillegull, men slik skal det vel være.
Jeg vet jo dette er og blir en livsstil som er noe ulik den jeg hadde sett for meg....

Det var bare så uendelig godt å bare være Rita for en uke...

Jeg ble så positivt overrasket over Tyrkia!
Helt siden jeg begyndtë å reise til "syden" sammen med min x, har ikke Tyrkia vært et tema engang. Alltid har jeg blitt frarådet og advart mot Tyrkia, så jeg må si jeg var noe spent på hvordan det skulle gå, men ferie fristet mer enn noe annet på det tidspunktet.

Turen gikk over all forventning og gutta på hotellet var veldig hjelpsomme og ønsket at jeg skulle komme tilbake med Isak neste gang.
Jeg fortalte om han og sa at jeg skulle komme tilbake senere denne sommeren sammen med Lille skatten min.
Så nå skal vi på ferie!
I august går turen ned til Tyrkia.
Isak gleder seg og vil pakke kofferten og veska si hele tiden.
Jeg henter han i barnehagen og han sier; hade! nå drar vi til Tyrkia!!.
Det blir spennende å se hvordan han takler temperatur, mat og kultur.
Jeg tror han kommer til å elske det! Spise is, drikke vann og bade hele dagen! Han vil nok leve på disse 14 dagene lenge!
¨
Da turen var betalt, skulle jeg handle pass.
Dette hadde jeg gruet meg litt til ,da jeg er alene med Isak og har vært det siden han lå i magen min, var jeg litt spent på om de kom til å si noe på det..
Jeg var også spent på om det gikk i og med at Isak ikke var med på politistasjonen.
Men det gikk kjempefint.
De ba meg ha med Isak når vi skulle hente passet, men bortsett fra det var det ingen kommentarer eller noe.

Så da jeg kom hjem tenkte jeg bare.. nå kan jeg slappe av og glede meg til tur.
Men nei,...
Jeg kom på rullestolen og ringte reisebyrået for å informere og spørre om jeg kunne trille han i rullestolen frem til gaten.
Etter denne telefonsamtalen ble jeg noget stresset.

Jeg måtte fikse:
- legeerklæring at Isak kunne reise og ikke ble syk av det.
_ legeerklæring på at Isak måtte ha med seg utstyr til stell og detaljert hva som skulle være med som ektra bagasje ( disse måtte være på engelsk )
- Vekt og mål av rullestol
- vekt og mål av håndbagasje med utstyr
-to søknadsskjemaer måtte skrives under
- og evnt. bestille handicaptransport ( noe som koster 3200,-, vanlig buss koster 150,- )

Jeg var bare gla jeg visste hvilket hotell jeg skulle til, for om jeg ikke hadde vært der før, måtte jeg ringt de og snakket med dem, slik at de visste at det kom en rullestolbruker..
Så mye styr for en liten gutt på 2 år... Hadde jeg aldri trodd..
Jeg hadde vel heller ikke tenkt over hvor mye utstyr jeg måtte ha med meg for en reise på 14 dager. 15 kilo overvekt.

Etter fire dager i høy stressnvå klarte jeg å bli ferdig med nesten alt.
Det som mangler nå er hetter til sprøytene, slik at medisinen ikke renner ut av dem og å hente passet.

Nå venter jeg på svar fra reisebyrået om vi får reise. For det kommer an på om flyselskapet tillater overvekten på håndbagasjen.
Hotellet har tilbudt seg å hente oss på flyplassen, slik at vi slipper den vanvittige prisen på HCP transport, da bussene kan nekte å ta oss med pga rullestolen. Noe jeg ikke skjønner.. :S

Men ferie blir det uansett!
Og vi gleder oss veldig!
Håper alle dere også har en strålende sommer!
Klem fra Stressa Rita og lille Isak :)