Innlegg

Viser innlegg fra 2014

Helt utrolig!

Har aldri trodd at så mange leste bloggen vår... Jeg har vært litt frem og tilbake nå den siste tiden på hva jeg skal skrive om. Har mye på hjertet, men ikke alt jeg har hatt i hodet mitt har vært sentralt rundt Isak. Dette er jo i utgangspungtet en blogg om Isak og hvordan vårt liv blir påvirket av ryggmargsbrokket, men nå er det jo så mye annet som skjer. Kanskje det blir noen mer koselige innlegg etterhvert også. Jeg tenker jeg fortsetter å skrive det som skulle dukke opp i toppetasjen og ventilerer igjennom her, så får de som vil lese lese og de som ikke ønsker det, kan få slippe :) Det var en meget spesiell dag her om dagen. Jeg skreiv innlegget om føden like før en ung mann fra Bodø Nu skulle komme å snakke om bloggen. Jeg tenkte kjente og kjære som ikke visste om lillebror skulle få høre det fra meg før det kom på trykk på nettet.. så da ble det en dag med over 8000 treff på bloggen, noe jeg aldri hadde trodd skulle skje! :O I tillegg samme kveld kom det da et oppslag o...

lillebror

Bilde
Her om dagen var jeg på omvisning på føden. Ja, Isak skal bli storebror.. Det var så tungt å se alt utstyret igjen. Det tok meg ikke lange tiden fra jeg satte mine føtter inne på fødestua til tårene spratt og jeg bare ville forsvinne. Jeg hadde ingen anelse om at jeg ville reagere på denne måten. Jeg ble litt sjokkert selv. Alt kom tilbake, de siste tre mnd. av svangerskapet med Isak hvor jeg ikke følte jeg ble tatt på alvor, ultralyden som ble tatt, men ikke ble tatt på alvor dagen før han kom. Tiden etter fødselen, den vanskelige tiden med ensomhet og mørke. Ja, jeg hadde mamma og godt var det. Hvor hadde jeg vært om ikke hun var der sammen med meg? Sjangsen for at dette skal gjenta seg er ikke stor, men angsten er nok der i større grad enn jeg noen sinne hadde trodd. Jeg vil nå få en tettere oppfølging og føden har lovet å ta meg på alvor om det skulle dukke opp noe, men jeg henger igjen i 2008. Julaften 2008 da jeg trodde sønnen min var død. Da jeg fikk vite at han va...

Knapp til besvær

Bilde
I Januar dro vi til Trondheim for endelig å få søkostomiknapp.... Dette skulle lette hverdagen vår med enklere og mer effektiv tømming av tarm. Vi gledet oss veldig i og med at alle vi hadde snakket med som hadde tatt denne operasjonen, kun hadde positive ting å si om dette. " det var livet før og så ble det livet etter knappen" Jeg så for meg en mye bedre hverdag og mer tid for sosialisering for lilleskatten. Da knappen var på plass, reiste vi hjem og ikke lenge etterpå ble vi fryktelig plaget med infeksjon i operasjonssåret. Lilleskatten måtte igjennom den ene kuren etter den andre og tømmingen, påkledning og korsett var smertefult for Isak. Noen dager måtte vi tømme fra endetarmen som vanlig og skylle litt igjennom knappen for å holde den åpen. Tømmeregimet som normalt sett tok en time, tok i noen tilfeller opp til tre timer og jeg begyndte å så mine tvil om vi skulle tatt denne operasjonen. Men alt skulle jo bli bedre?! Vi dro tilbake til Trondheim og fikk skiftet ...

IKKE Epilepsi!!!

I slutten av 2012 var jeg redd Isak hadde fåt nok en shuntsvikt. Det var mye kvalme, opkast og hodepine, så jeg ringte sykehuset med mine bekymringer. De bestemte seg for å ta en rundskjekk for å utelukke evnt. andre ting da det ikke virket akkutt. De startet med en PH - måling av spiserøret for å se om han hadde reflux. Han fikk en slange inn i nesa og ned i spiserøret og måtte gå tilkoblet en maskin i 24 timer. Dette gikk bra og vi kunne utelukke reflux. Neste post ble en EEG. Han ble koblet opp med lednigner på hodet og ble fryktelig redd stakkar. Han gråt nesten under hele utredningen. Da vi var ferdig fikk vi beskjed om at svaret ville komme etterhvert. Vi skulle få en telefon om de skulle finne noe. Jula kom og gikk, så var det nyttårsaften og ingen telefon. Jeg tenkte jo da at alt hadde gått fint og tenkte nok litt på hva de skulle gjøre med han videre. Men da vi kom hjem fra juleferien i starten av januar, lå det et brev i postkassa vår. Der sto det at Isak hadde Epilep...