Min kjæreste sønn

Jeg ønsker å bli religiøs! For den gaven jeg har fått, kan ikke ha kommet fra annet enn høyere makter! Og med gaven, mener jeg min kjæreste sønn! For omtrent 2 år siden var da jeg fik beskjeden om vannhode. Det var da han var så syk og svak. Han kastet opp, var fjærn og fikk plutselig ikke til å amme. Han var kjempesyk og måtte operere inn et dren i hodet sitt. Jeg fikk høre at dette var noe vi måtte ta hensyn til og leve med for resten av livet. Jeg spurte vel aldri om det kunne bli bedre eller værre, jeg bare fant meg i det der og da. Etter dette har han vært igjennom en shuntsvik og en justering. Jeg har levd i skrekk for at noe skulle skje det vakre lille hodet. I dag ble min kjæreste skatt operert for shuntsvikt igjen.. Denne gangen hadde alt som kunne svikte, sviktet. Det var INGENTING som virket som det skulle! DET er gode nyheter det! hvordan? Jo, Han har drenert nok spinalvæske selv, slik at han ikke ble kjempesyk. Det vil si at noe virker mer nå enn for to ...

Da skjedde det. Det jeg frykter hver eneste dag / kveld og natt.. Men denne gangen var det annerledes. Han har jo hatt shuntsvikt før, men da var det så tydelig at det ikke var noe tvil. Den gangen så man på hele gutten at noe var galt.. hele tiden. Denne gangen var det så diffust. Han sa jo selv at han hadde vondt i hodet og gråt mye,. Men så var det perioder i løpet av dagen, hvor han var like festlig som alltid med sine rampestreker og flørtete blikk. Så da tenkte jeg at det måtte være noe annet som kunne forklare de øyeblikkene hvor han ikke var seg selv. Det var ikke før barnehagen ringte og ba meg hente han at alarmen gikk for fullt hos meg. Jeg satt en stund i barnehagen og drøftet med "tantene" hva jeg skulle gjøre videre. Sykehus eller "se det an". Vi fant ut at sykehuset var det riktige steget å ta. Jeg ringte sykehuset og de ba oss komme så raskt som mulig. Jeg snudde bilen og kjørte direkte til sykehuset. Der satt vi fra ca 14.00 til i sek...