Shuntsvikt

Da skjedde det.
Det jeg frykter hver eneste dag / kveld og natt..
Men denne gangen var det annerledes.
Han har jo hatt shuntsvikt før, men da var det så tydelig at det ikke var noe tvil.
Den gangen så man på hele gutten at noe var galt.. hele tiden.
Denne gangen var det så diffust.
Han sa jo selv at han hadde vondt i hodet og gråt mye,.
Men så var det perioder i løpet av dagen, hvor han var like festlig som alltid med sine rampestreker og flørtete blikk.
Så da tenkte jeg at det måtte være noe annet som kunne forklare de øyeblikkene hvor han ikke var seg selv.

Det var ikke før barnehagen ringte og ba meg hente han at alarmen gikk for fullt hos meg.
Jeg satt en stund i barnehagen og drøftet med "tantene" hva jeg skulle gjøre videre. Sykehus eller "se det an".
Vi fant ut at sykehuset var det riktige steget å ta.

Jeg ringte sykehuset og de ba oss komme så raskt som mulig. Jeg snudde bilen og kjørte direkte til sykehuset.
Der satt vi fra ca 14.00 til i sekstiden da vi ble sendt opp til CT røntgen.
Noen timer senere fikk vi svaret og ambulanseflyet var allerede bestilt.

Jeg kjente panikken tok kontroll og jeg kjempet for å klare å puste og tenke rasjonelt.
Etter noen minutter i vill forvirrring fikk jeg endlig lov til å reise hjem å pakke litt klær og en tannbørste til oss begge.
Roen fikk jeg tilbake bak rattet på vei hjem. Det var utrolig deilig å kjøre langs veien og la tårene renne fritt.
Da jeg var vel hjemme fikk jeg hjelp av min gode venninne, hun hjalp meg å finne frem koffert og pakke i full fart, så kjørte hun meg tilbake til sykehuset hvor min kjæreste, lille skatt satt tolmodig sammen med tante å ventet på mamman sin.

20 minutter senere satt vi på flyet på tur til Trondheim. Der var det en annen pasient som også var med. Han hadde knekt ryggen da han lekte "unggutt i slalombakken"... Men denne mannen hjalp meg igjennom hele flyturen! ( Tusen takk millitærmannen!! )
Neste gang vi skal fly med ambulanseflyet, så tror jeg det skal gå greit ,uten for mye skrekk! :)

På værnes ventet ambulansen som tok oss videre til St.Olavs, Der ble vi møtt av kirurg og lege. De så på lille og sjekket shunten. Ventilen var plutselig veldig feil innstilt.
Vi fikk satt ventilen i riktig innstilling og Lille begyndte sakte men sikkert å bli seg selv igjen.
Klokken halv fem på morgenen kunne vi sove litt, da de bestemte seg for å vente med operasjonen i og med at lille var så bra nå.

i dag tidlig våknet vi til beskjeden om at han skulle faste og var nr. tre i operasjonskøen. Vi kosa oss på rommet og trillet noen små turer.
Til vaktskiftet fikk vi høre at fasten var over og lille skulle få spise. Han spiste godt og pære var det første han spurte etter .
Så kom ettermiddagen og vi fikk beskjed om at lille måtte faste fra midnatt da han ville bli operert som nr. 1 i morgen.,
Så nå ligger lille skatten og drømmer søtt vel uviten om dagen i morgen. Håper og tror at dette skal gå bra og at han kommer seg raskt etter operasjonen.

( krysser også fingrene for at jeg ikke svimer av når jeg henter han fra narkose.. slik som sist :P )