Tusen takk NAV
Kjære Nav! Jeg har skrevet til dere før på bloggen hvor jeg takket dere for å tyne meg tynnslitt så jeg skulle få se hvor mye jeg faktisk klarte! Jeg mener det ennå! Tusen takk! For uten deres hjelp hadde jeg aldri vært her jeg er i dag! Jeg lever i en hverdag som er oppslukende av smerte til tider, men mye glede i hverdagen som veier opp for dette. Jeg fikk oppleve det livet jeg ønsket meg, jeg fikk være supermamma for en liten stund. Men så sa kroppen stopp. Det endte med 100% uføretrygd etterfulgt av en ganske så stor nedtur som raskt ble erstattet med et lettelses sukk. Da jeg hadde tenkt en stund, fant jeg ut at tiden var inne med familieforøkelse, nå hadde jeg jo tid til en til og Isak slapp å bli enebarn. Så jeg og min forlovede satte oss på saken og fikk en helt nydelig lillebror til Isak. Selvfølgelig kom han med kolikk og låsninger både her og der, men nå, fem måneder etterpå, kan jeg si jeg er lykkelig og så forelsket i alle guttene mine! MEN