Sorgen over tapt selvfølge...
MMC på godt og vondt... "Laura" er med som ledsager. Hun skal også opplæres til kateterisering og klyster da hun skal fungere som avlaster fremover. Mandagen før var fysioterapauten til "Lille" her. Hun trente han, men denne gangen sa hun bl.a. det jeg absolutt ikke ville høre... Jeg har vært så fryktelig redd for ryggen til "Lille". Helt siden hun nevnte skeivheter første gangen har jeg passet på som en hauk på det meste som har med ryggen hans å gjøre. Frem til nå har svaret fra alles munn vært: " Vi må bare fortsette å trene de musklene han har, det er for tidlig å si noe helt sikkert." . Jeg var veldig frustrert den tiden, men lykkelig uviten. Nå er "Lille" stor nok, nå er det ikke for tidlig lengre. " Lille" VIL få en skeivhet i ryggen, nå er bare spørsmålet hvor skeiv ryggen blir. Med denne nyheten i bagasjen, dro vi til MMC-klinikk i Trondheim. Vi tok nattoget. Det var en fin tur med kanskje litt lite søvn,