En sånn dag - hvor er pause knappen? -

Jeg trenger en pause. Noen dager er som denne. Hvor alt føles ekstra tungt, når verden kjennes uendelig urettferdig og man bare ønsker å slippe.. et øyeblikk bare.. En ferie kanskje, en helg eller bare en dag hvor jeg kan stenge av, ikke tenke, ikke føle, ikke gruble, ikke sjekke, ikke kontrollere, ikke stelle, ikke noe... Det er vanskelig å si noe om det da dette ikke er lov å snakke om. Ja, det er slitsomt å ha barn, kanskje enda mer slitsomt å ha tenåringer. Mange kan nok kjenne seg igjen i det. Men dette er noe annet. Noe helt annet! Løvemammaer skjønner nok hva jeg mener. De går i samme sko som meg og kjenner hvor den trykker. Men kun de. De kjenner også på den skammen som samfunnet påfører oss når vi prøver å formidle hvor tungt det er. Jeg har prøvd å spørre om hjelp, men siden jeg gjør en god jobb, så er det ingen hjelp å få. Vel, det stemmer ikke for han har jo vedtak på mange ting, men ingenting er aktivt og fungerer pr. i dag. Jeg ønsker ikke å rope så høyt om hvor tungt det er eller hvor sliten jeg er, men jeg er jo nødt for å ikke bli sett på som en unnasluntrer eller hun som aldri dukker opp eller hun som aldri melder seg frivillig på foreldremøter eller hun som ikke stiller opp for noen andre enn sine egne, eller hun som alltid er sliten, tåler ingenting eller hun som alltid ser så sur ut. Jeg er bare sliten! Jeg har gått på tomt batteri i mange år og spesielt det siste året har vært knusende. Hvilken hjelp trenger jeg? jeg vet ikke. Jeg trenger bare en pause. en pitteliten pause, kanskje gjevnlige pauser... jeg vet ikke, jeg vet bare at nå er jeg fryktelig sliten og kroppen roper ut at den ikke vil mer. Hva gjør man da når man har et barn som er 100% avhengig av at du fungerer? Jo, da fortsetter man, setter den ene foten foran den andre og fortsetter. Så lenge det ikke sier stopp, så fortsetter man mens frykten for at det skal stanse ligger som styggen på ryggen. Man blir livredd for å kapitulere og prøver fortvilt å famle etter en hjelpende hånd. Mens man går blir veien til og man opplever både vakre og grusomme ting på veien, livet. Ja, jeg er veldig glad for livet og alle utfordringer og erfaringer som livet kaster på meg, men en pause hadde også vært fint. bare en liten en. Godt det er helg snart.