lillebror
Her om dagen var jeg på omvisning på føden.
Ja, Isak skal bli storebror..
Det var så tungt å se alt utstyret igjen. Det tok meg ikke lange tiden fra jeg satte mine føtter inne på fødestua til tårene spratt og jeg bare ville forsvinne.
Jeg hadde ingen anelse om at jeg ville reagere på denne måten. Jeg ble litt sjokkert selv.
Alt kom tilbake, de siste tre mnd. av svangerskapet med Isak hvor jeg ikke følte jeg ble tatt på alvor, ultralyden som ble tatt, men ikke ble tatt på alvor dagen før han kom.
Tiden etter fødselen, den vanskelige tiden med ensomhet og mørke.
Ja, jeg hadde mamma og godt var det. Hvor hadde jeg vært om ikke hun var der sammen med meg?
Sjangsen for at dette skal gjenta seg er ikke stor, men angsten er nok der i større grad enn jeg noen sinne hadde trodd.
Jeg vil nå få en tettere oppfølging og føden har lovet å ta meg på alvor om det skulle dukke opp noe, men jeg henger igjen i 2008.
Julaften 2008 da jeg trodde sønnen min var død.
Da jeg fikk vite at han var i live, men alvorlig syk.
Jeg har ikke fått bearbeidet dette da de siste 6 årene har vært fylt til randen med andre ting rundt ryggmargsbrokket.
Jeg trodde ikke jeg hadde noe problem med dette, men jeg har vel bare vært heldig å sluppet å kjenne på det... før nå..
Det er tre mnd. til lillebror kommer og jeg føler meg ikke klar for en ny runde på føden her i Bodø.
Jeg så på alle bildene og takkekortene som hang på tavla i gangen og beklaget meg at de ikke hadde fått noe fra meg, men jeg har jo vært så sint så sint på dem... De forsto det.
Det var en enorm forståelse på føden i dag, men jeg var så tung om hjertet... Jeg så mørket på nytt, kjente igjen gangene og så for meg når mamma og pappa trilla meg ned i rullestolen for at vi skulle få gå å møte sønnen min for første gang.. Alt kom tilbake og det var så trist..
Jeg så på tavlen hvor de setter røde og blå nåler etter hvert som barna blir født. Jeg husker ikke om jeg så den tavla da jeg var der. Alt hendte jo så fort. Kom Isak sin nål opp dit?
Jeg spurte om de fortsatt hadde flagg og sjampagne brus, ja, sa de. Jeg fikk ikke det da jeg fikk Isak.
En så liten ting, som betyr så uendelig mye når man ikke får oppleve det..
De lovet meg at jeg skulle få det denne gangen uansett hva som skjedde, men jeg ville jo feire Isak.. Det er ikke Isak som kommer nå.
På tavlen der kortene hang, så jeg bilde av et av mine gudbarn. Det var så godt å se bilde av henne. Det var noe trygt med et kjent lite barnefjes.
Mange friske barn på den tavla. Jeg prøvde å lete for å se om jeg fant noen som skilte seg ut, men det gjorde jeg ikke. Alle så så friske å fine ut.
Isak så jo helt perfekt ut han også som baby, han ER perfekt og vil alltid være perfekt.. for meg...
Det er vanskelig denne gangen å få et barn det ikke er "noe med", men man kan jo aldri vite....
Jeg sliter med dårlig samvittighet,,, hvordan kunne jeg få et friskt barn, så Isak skal bli påmindt alt han ikke kan etterhvert som utviklingen mest sannsynlig vil gå som normalt hos lillebror.?!
Jeg elsker Isak, skjønner ikke hvordan det skal gå an å dele den kjærligheten jeg har for han med et til barn.
Mange jeg har snakket med som har flere barn sier de kjenner de følelsene igjen, men at det er en enorm følelse som blir satt i sving når man endelig sitter med den lille i armene... Jeg håper det stemmer for min del også. Jeg håper jeg blir den mammaen som kan få Isak til å styrkes med å få en lillebror og ikke svekkes. Jeg håper dette var riktig valg.
Jeg er i tvil og jeg syns det er utrolig vanskelig.
Men nå får jeg ihvertfall tett oppfølging på føden og blir godt ivaretatt, så frem til fødselen skal ihvertfall ting gå greit.
Jeg gruer meg veldig. Det blir vanskelig, men jeg har klart mye i mitt liv, så jeg skal nok klare dette også.
Også skal det sies: Isak gleder seg enormt til å få en lillebror!
Han blir nok den styrken jeg trenger for å få dette til ... Han og pappan til lillebror :)
Ja, Isak skal bli storebror..
Det var så tungt å se alt utstyret igjen. Det tok meg ikke lange tiden fra jeg satte mine føtter inne på fødestua til tårene spratt og jeg bare ville forsvinne.
Jeg hadde ingen anelse om at jeg ville reagere på denne måten. Jeg ble litt sjokkert selv.
Alt kom tilbake, de siste tre mnd. av svangerskapet med Isak hvor jeg ikke følte jeg ble tatt på alvor, ultralyden som ble tatt, men ikke ble tatt på alvor dagen før han kom.
Tiden etter fødselen, den vanskelige tiden med ensomhet og mørke.
Ja, jeg hadde mamma og godt var det. Hvor hadde jeg vært om ikke hun var der sammen med meg?
Sjangsen for at dette skal gjenta seg er ikke stor, men angsten er nok der i større grad enn jeg noen sinne hadde trodd.
Jeg vil nå få en tettere oppfølging og føden har lovet å ta meg på alvor om det skulle dukke opp noe, men jeg henger igjen i 2008.
Julaften 2008 da jeg trodde sønnen min var død.
Da jeg fikk vite at han var i live, men alvorlig syk.
Jeg har ikke fått bearbeidet dette da de siste 6 årene har vært fylt til randen med andre ting rundt ryggmargsbrokket.
Jeg trodde ikke jeg hadde noe problem med dette, men jeg har vel bare vært heldig å sluppet å kjenne på det... før nå..
Det er tre mnd. til lillebror kommer og jeg føler meg ikke klar for en ny runde på føden her i Bodø.
Jeg så på alle bildene og takkekortene som hang på tavla i gangen og beklaget meg at de ikke hadde fått noe fra meg, men jeg har jo vært så sint så sint på dem... De forsto det.
Det var en enorm forståelse på føden i dag, men jeg var så tung om hjertet... Jeg så mørket på nytt, kjente igjen gangene og så for meg når mamma og pappa trilla meg ned i rullestolen for at vi skulle få gå å møte sønnen min for første gang.. Alt kom tilbake og det var så trist..
Jeg så på tavlen hvor de setter røde og blå nåler etter hvert som barna blir født. Jeg husker ikke om jeg så den tavla da jeg var der. Alt hendte jo så fort. Kom Isak sin nål opp dit?
Jeg spurte om de fortsatt hadde flagg og sjampagne brus, ja, sa de. Jeg fikk ikke det da jeg fikk Isak.
En så liten ting, som betyr så uendelig mye når man ikke får oppleve det..
De lovet meg at jeg skulle få det denne gangen uansett hva som skjedde, men jeg ville jo feire Isak.. Det er ikke Isak som kommer nå.
På tavlen der kortene hang, så jeg bilde av et av mine gudbarn. Det var så godt å se bilde av henne. Det var noe trygt med et kjent lite barnefjes.
Mange friske barn på den tavla. Jeg prøvde å lete for å se om jeg fant noen som skilte seg ut, men det gjorde jeg ikke. Alle så så friske å fine ut.
Isak så jo helt perfekt ut han også som baby, han ER perfekt og vil alltid være perfekt.. for meg...
Det er vanskelig denne gangen å få et barn det ikke er "noe med", men man kan jo aldri vite....
Jeg sliter med dårlig samvittighet,,, hvordan kunne jeg få et friskt barn, så Isak skal bli påmindt alt han ikke kan etterhvert som utviklingen mest sannsynlig vil gå som normalt hos lillebror.?!
Jeg elsker Isak, skjønner ikke hvordan det skal gå an å dele den kjærligheten jeg har for han med et til barn.
Mange jeg har snakket med som har flere barn sier de kjenner de følelsene igjen, men at det er en enorm følelse som blir satt i sving når man endelig sitter med den lille i armene... Jeg håper det stemmer for min del også. Jeg håper jeg blir den mammaen som kan få Isak til å styrkes med å få en lillebror og ikke svekkes. Jeg håper dette var riktig valg.
Jeg er i tvil og jeg syns det er utrolig vanskelig.
Men nå får jeg ihvertfall tett oppfølging på føden og blir godt ivaretatt, så frem til fødselen skal ihvertfall ting gå greit.
Jeg gruer meg veldig. Det blir vanskelig, men jeg har klart mye i mitt liv, så jeg skal nok klare dette også.
Også skal det sies: Isak gleder seg enormt til å få en lillebror!
Han blir nok den styrken jeg trenger for å få dette til ... Han og pappan til lillebror :)
Hei du! Dette var en modig og lærerik blogg. Ville bare si en ting til deg. Jeg har selv to små barn og var veldig redd før nr 2 kom for at jeg ikke skulle kunne gi nr 1 den oppmerksomheten hun var vant til når det plutselig var en til i huset. Og at jeg ikke skulle kunne bli like glad i minstejenta som i storesøster. Men det er så rart hvordan det blir. Når ungen kommer, tror jeg alt sånt bare faller på plass. Akkurat som du neppe kunne forestilt deg hvordan du skulle håndtert alt du nå har vært gjennom, men så går det ei tid og så har du en flott gutt som du ikke ville bytta bort for noe... Det blir helt sikkert øyeblikk hvor den minste er gretten fordi den må vente på tur, eller hvor Isak syns småsøsken er oppskrytt, men alt i alt er det en fantastisk gave å gi gutten din søsken og jeg tror det kan bli kjempebra for deg også å få flere å fordele oppmerksomheten din på. Husker jeg var kjempebekymret for at jeg skulle bli dobbelt så bekymra (det ville blitt helt vilt), men istedet har jeg faktisk blitt mer avslappet. Man rekker uansett ikke henge med på alt med to små, så best å senke skuldrene:) Håper du har bedt om og får samtale med jordmor på forhånd hvor dere kan gå ordentlig igjennom alt som skjedde i 2008? Lykke til!
SvarSlettHei hei! :) Koselig med tilbakemeldinger :)
SvarSlettMå si dette innlegget og tilbakemeldingene som har kommet ( spesielt på facebook) i ettertid har hjulpet mye :) Kan vel si at jeg tør kjenne litt mer på spenningen rundt det som snart skal skje :)
Jeg har fått samtaler med jordmor og får nermest planlegge neste fødsel så langt det lar seg gjøre og det er veldig godt :) Da føler man seg nesten litt mer forberedt på hva som skal skje.
Koselig å se at det er noen der ute som liker det jeg skriver selv om det kan bli litt "mørkt" i flekkene, men det er jo det som er lettest å skrive om... for meg iallefall :)
ser ut som babyen vinker
SvarSlett