Ingen tårer = Dårlig mor??

Barnehagestarten nærmer seg med stormskritt.
I morgen er første dagen og jeg GLEDER meg.
Jeg gledet meg faktisk så mye at jeg glemte helt at det skulle være tilvenningsdager før jeg kunne levere han i barnehagen for så å gå å gjøre mitt...
Hmm...

Er det forventet at mor skal gråte og være helt hysterisk når man leverer i fra seg barnet sitt i barnehagen?
Er jeg en dårlig mor siden jeg faktisk ser frem til denne dagen?

Hvem jeg enn prater med ang. barnehagestart så kommer alle med trøstene blikk og kommentarer..
- det går bra etterhvert...
- det er værst den første gangen...
- det er bra for dere begge.. tenk på det du....

Joda, jeg tenker mye på det. Å jeg GLEDER meg!
Ikke for å bli "kvitt" barnet mitt eller ansvar, men rett og slett fordi jeg vet at vi begge TRENGER barnehagen sårt!
Lille skatten min trenger å bli sosialisert. Han må bli vant med nye mennesker og lyder.
Jeg trenger å bli kjent med meg selv.. få hverdagen til å gå opp... slappe av å være meg... og viktigst av alt... få være mamma.

Frem til nå har jeg vært mamma, trener, pleier og pappa... Det kan slite hvem som helst ut.
Jeg har ikke klart å gi gullet mitt alt jeg har villet gi han. Men nå tar barnehagen den stressende "pleie biten" så nå kan jeg endelig bli min sønns MAMMA!

Jeg skal jo hente han igjen. Det er ikke som at jeg har tenkt å levere han i barnehagen og aldri hente han igjen! Helgene har vi sammen og andre helligdager!
Han må jo bli selvstendig han også.
En dag er ikke jeg der.

Hva om jeg skulle hatt han inntil meg og ikke delt han med resten av verden? hvordan hadde sønnen min blitt da?

Jeg ser på barnehagen som en fantastisk start på et fantastisk år.
Og håper virkelig at dere ikke synes jeg er snål når ikke en eneste tåre vil falle den dagen jeg leverer han i barnehagen og returnerer til en "normal" hverdag! :D

Kommentarer

  1. inger4. desember 2010 kl. 23:49

    Hei Rita!! Jeg kjenner meg igjen her. Selvfølgelig er jeg også en av de som storkoste meg når barna var i barnehagen. Det var så godt og levere de i noen timer og gå ut porten og bare være MEG.Uten dårlig samvittighet!! Stå på, jenta mi. Klem fra Inger

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mobbing, trakassering og diskriminering

Bilde
Da Isak startet på skolen så alt ut til å gå så bra. Han fikk venner og gjorde det bra på skolen. Etter et par år begynte Isak å utagere. Han ble fryktelig sint og det ble tatt tak i på skole, sfo og hjemme uniddelbart. Her ble skatten nærmest stemplet som en trassig unge av MEG. Jeg var ute av stand til å begripe hva som gjorde han så sint. Jeg brukte lang tid å observere, irettesette og planlegge. Det var mange møter om temaet og skole og sfo jobbet med han og følelser. Følelser er noe som er svært vanskelig for Isak i utgangspunktet.Isak opplevde å bli bortvist fra ballbingen da de andre guttene ville spille i fred og mente Isak bare var i veien. Han fikk baller kastet på seg og var i grunn ulykkelig til tider. Men han trivdes på SFO. Hatet friminutter. En kveld spurte Isak om han kunne få sovne i "storsenga", noe han ofte fikk og ble flyttet i sin seng etter han hadde sovnet. Det fungerte bra og økte tryggheten hans. Vi lå og skulle til å lese ei bok, da han plutselig sa
Les mer

En sånn dag - hvor er pause knappen? -

Bilde
Jeg trenger en pause. Noen dager er som denne. Hvor alt føles ekstra tungt, når verden kjennes uendelig urettferdig og man bare ønsker å slippe.. et øyeblikk bare.. En ferie kanskje, en helg eller bare en dag hvor jeg kan stenge av, ikke tenke, ikke føle, ikke gruble, ikke sjekke, ikke kontrollere, ikke stelle, ikke noe... Det er vanskelig å si noe om det da dette ikke er lov å snakke om. Ja, det er slitsomt å ha barn, kanskje enda mer slitsomt å ha tenåringer. Mange kan nok kjenne seg igjen i det. Men dette er noe annet. Noe helt annet! Løvemammaer skjønner nok hva jeg mener. De går i samme sko som meg og kjenner hvor den trykker. Men kun de. De kjenner også på den skammen som samfunnet påfører oss når vi prøver å formidle hvor tungt det er. Jeg har prøvd å spørre om hjelp, men siden jeg gjør en god jobb, så er det ingen hjelp å få. Vel, det stemmer ikke for han har jo vedtak på mange ting, men ingenting er aktivt og fungerer pr. i dag. Jeg ønsker ikke å rope så høyt om hvor tungt det
Les mer

Nav-bil = økonomisk ruin

Bilde
En av hjelpemidlene som Isak har fått innvilget er en stor caravelle fra NAV, jeg måtte riktignok betale en egenandel på noen å 40 tusen, men slapp jo unna de 500 andre tusen, så jeg var fornøyd. Denne bilen har fulgt oss fra 2011 altså 11 år nå og egentlig skulle vi starta på prosessen til å søke om en ny bil da vi kan bytte etter 11 år, men. Etter å ha tømt alt av oppsparte midler på den bilen hvert bidige år etter garantitiden gikk ut, ser jeg meg nå nødt til å levere den tilbake. Da vi kom fra sykehuset i desember, lå det et fint brev i postkassa fra nav der de ba meg betale 178000 for bilen og pengene skulle betales 15. januar! Hva mener de egentlig? At jeg har 178 tusen liggende å slenge? Da hadde jeg da vel ikke hatt behov fra noe bil fra NAV! Da kunne jeg bare kjøpt en egen bil! Uansett er ikke caravellen verd mer enn max tredve tusen da det virker som alt er feil med den. Den lader seg tom ved minusgrader til tross for helt nytt batteri og roper om engine fault hele tiden. J
Les mer