Flagg og champagne brus..

For et år siden i dag lå jeg hjemme med noe som minnet veldig om meget kraftige mens - smerter.
Min mor ba meg lage liste over når det var værst og hvor jeg skulle prøve å beskrive smertene.
Denne lista så jeg på i dag, men nå har jeg et smil om munnen, for i dag var en gledens dag!

Julaften for et år siden kom min kjære sønn til verden.
Det som har vært så sårt og trist med dette minnet var det jeg ble frarøvet på den store dagen.
Jeg fikk ikke være sammen med babyen min..
Jeg fikk ikke flagg og champagne brus..
Jeg fikk ikke lykken og lyset.

Jeg fikk sorgen og mørket.

Nå har jeg fått være sammen med babyen min... masse masse..
Jeg har fått kjenne på lykken med å være mor..
Jeg har fått en lysere hverdag siden vi kom hjem fra sykehuset i januar..
Og nå har jeg endelig fått min sønn sitt flagg og champagnebrusen for å skåle for fødselen.
Endelig er hele fødselen komplett.

Det er fantastisk godt å vite at jeg har mennesker rundt meg som bryr seg så mye om oss.
At de fanget opp hvor viktig dette var symbolsk for meg. Hvor mye jeg hadde sett frem til dette "ritualet" på føden. Hvor fryktelig trist jeg synes det var at jeg ikke fikk det.
At de ville gi meg dette.
Jeg gråt i dag. masse.
Mange gledes tårer.
Tenk at de gjorde dette for MEG!

Jeg takker dere av hele mitt hjerte!

TUSEN HJERTELIG TAKK!!
Det betydde så utrolig mye for meg!

God jul og godt nytt år til dere alle! :D

Stor klem fra lykkelig, men travel mamma! ;)

Kommentarer

  1. Iselin28. januar 2011 kl. 01:43

    Ville bare titte innom og si hei :) leste artikkelen om deg på babyverden, og måtte kikke innom bloggen! Du er sterk! Ta gjerne en titt innom bloggen min også hvor jeg skriver om å valgt vekk pga hjernebrokk. gravidogung.blogg.no.
    Hilsen Iselin :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mobbing, trakassering og diskriminering

Bilde
Da Isak startet på skolen så alt ut til å gå så bra. Han fikk venner og gjorde det bra på skolen. Etter et par år begynte Isak å utagere. Han ble fryktelig sint og det ble tatt tak i på skole, sfo og hjemme uniddelbart. Her ble skatten nærmest stemplet som en trassig unge av MEG. Jeg var ute av stand til å begripe hva som gjorde han så sint. Jeg brukte lang tid å observere, irettesette og planlegge. Det var mange møter om temaet og skole og sfo jobbet med han og følelser. Følelser er noe som er svært vanskelig for Isak i utgangspunktet.Isak opplevde å bli bortvist fra ballbingen da de andre guttene ville spille i fred og mente Isak bare var i veien. Han fikk baller kastet på seg og var i grunn ulykkelig til tider. Men han trivdes på SFO. Hatet friminutter. En kveld spurte Isak om han kunne få sovne i "storsenga", noe han ofte fikk og ble flyttet i sin seng etter han hadde sovnet. Det fungerte bra og økte tryggheten hans. Vi lå og skulle til å lese ei bok, da han plutselig sa
Les mer

Nav-bil = økonomisk ruin

Bilde
En av hjelpemidlene som Isak har fått innvilget er en stor caravelle fra NAV, jeg måtte riktignok betale en egenandel på noen å 40 tusen, men slapp jo unna de 500 andre tusen, så jeg var fornøyd. Denne bilen har fulgt oss fra 2011 altså 11 år nå og egentlig skulle vi starta på prosessen til å søke om en ny bil da vi kan bytte etter 11 år, men. Etter å ha tømt alt av oppsparte midler på den bilen hvert bidige år etter garantitiden gikk ut, ser jeg meg nå nødt til å levere den tilbake. Da vi kom fra sykehuset i desember, lå det et fint brev i postkassa fra nav der de ba meg betale 178000 for bilen og pengene skulle betales 15. januar! Hva mener de egentlig? At jeg har 178 tusen liggende å slenge? Da hadde jeg da vel ikke hatt behov fra noe bil fra NAV! Da kunne jeg bare kjøpt en egen bil! Uansett er ikke caravellen verd mer enn max tredve tusen da det virker som alt er feil med den. Den lader seg tom ved minusgrader til tross for helt nytt batteri og roper om engine fault hele tiden. J
Les mer

En sånn dag - hvor er pause knappen? -

Bilde
Jeg trenger en pause. Noen dager er som denne. Hvor alt føles ekstra tungt, når verden kjennes uendelig urettferdig og man bare ønsker å slippe.. et øyeblikk bare.. En ferie kanskje, en helg eller bare en dag hvor jeg kan stenge av, ikke tenke, ikke føle, ikke gruble, ikke sjekke, ikke kontrollere, ikke stelle, ikke noe... Det er vanskelig å si noe om det da dette ikke er lov å snakke om. Ja, det er slitsomt å ha barn, kanskje enda mer slitsomt å ha tenåringer. Mange kan nok kjenne seg igjen i det. Men dette er noe annet. Noe helt annet! Løvemammaer skjønner nok hva jeg mener. De går i samme sko som meg og kjenner hvor den trykker. Men kun de. De kjenner også på den skammen som samfunnet påfører oss når vi prøver å formidle hvor tungt det er. Jeg har prøvd å spørre om hjelp, men siden jeg gjør en god jobb, så er det ingen hjelp å få. Vel, det stemmer ikke for han har jo vedtak på mange ting, men ingenting er aktivt og fungerer pr. i dag. Jeg ønsker ikke å rope så høyt om hvor tungt det
Les mer