Helt utrolig!

Har aldri trodd at så mange leste bloggen vår...
Jeg har vært litt frem og tilbake nå den siste tiden på hva jeg skal skrive om. Har mye på hjertet, men ikke alt jeg har hatt i hodet mitt har vært sentralt rundt Isak.
Dette er jo i utgangspungtet en blogg om Isak og hvordan vårt liv blir påvirket av ryggmargsbrokket,
men nå er det jo så mye annet som skjer.
Kanskje det blir noen mer koselige innlegg etterhvert også.
Jeg tenker jeg fortsetter å skrive det som skulle dukke opp i toppetasjen og ventilerer igjennom her, så får de som vil lese lese og de som ikke ønsker det, kan få slippe :)

Det var en meget spesiell dag her om dagen. Jeg skreiv innlegget om føden like før en ung mann fra Bodø Nu skulle komme å snakke om bloggen.
Jeg tenkte kjente og kjære som ikke visste om lillebror skulle få høre det fra meg før det kom på trykk på nettet.. så da ble det en dag med over 8000 treff på bloggen, noe jeg aldri hadde trodd skulle skje! :O
I tillegg samme kveld kom det da et oppslag om oss på Bodø Nu.... var nesten litt rart med så mye publisitet.
Men nå er mine 15.minutes of fame over. Godt er det :)
Trives best litt i bakgrunnen kjenner jeg ..

Men mer kommer!
Nå er det snart tid for 6-års feiring av storebror, noe han gleder seg stort til!


Og til slutt;
Tusen takk til dere som leser og kommer med fine, støttende kommentarer!
Tusen takk for at dere er så mange som bryr dere <3 nbsp="" p="">Ha en superfin adventstid! :D
Stor klem fra oss! 

Kommentarer

  1. Ellen Svetlana Grønlund1. desember 2014 kl. 16:20

    Ønsker dere en fin jule tid og ikke minst et godt nytt år, som snart er i sving <3
    Klem
    Ellen S

    SvarSlett
  2. Min kjæreste sønn3. januar 2015 kl. 14:12

    Takk det samme :D <3

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mobbing, trakassering og diskriminering

Bilde
Da Isak startet på skolen så alt ut til å gå så bra. Han fikk venner og gjorde det bra på skolen. Etter et par år begynte Isak å utagere. Han ble fryktelig sint og det ble tatt tak i på skole, sfo og hjemme uniddelbart. Her ble skatten nærmest stemplet som en trassig unge av MEG. Jeg var ute av stand til å begripe hva som gjorde han så sint. Jeg brukte lang tid å observere, irettesette og planlegge. Det var mange møter om temaet og skole og sfo jobbet med han og følelser. Følelser er noe som er svært vanskelig for Isak i utgangspunktet.Isak opplevde å bli bortvist fra ballbingen da de andre guttene ville spille i fred og mente Isak bare var i veien. Han fikk baller kastet på seg og var i grunn ulykkelig til tider. Men han trivdes på SFO. Hatet friminutter. En kveld spurte Isak om han kunne få sovne i "storsenga", noe han ofte fikk og ble flyttet i sin seng etter han hadde sovnet. Det fungerte bra og økte tryggheten hans. Vi lå og skulle til å lese ei bok, da han plutselig sa
Les mer

Nav-bil = økonomisk ruin

Bilde
En av hjelpemidlene som Isak har fått innvilget er en stor caravelle fra NAV, jeg måtte riktignok betale en egenandel på noen å 40 tusen, men slapp jo unna de 500 andre tusen, så jeg var fornøyd. Denne bilen har fulgt oss fra 2011 altså 11 år nå og egentlig skulle vi starta på prosessen til å søke om en ny bil da vi kan bytte etter 11 år, men. Etter å ha tømt alt av oppsparte midler på den bilen hvert bidige år etter garantitiden gikk ut, ser jeg meg nå nødt til å levere den tilbake. Da vi kom fra sykehuset i desember, lå det et fint brev i postkassa fra nav der de ba meg betale 178000 for bilen og pengene skulle betales 15. januar! Hva mener de egentlig? At jeg har 178 tusen liggende å slenge? Da hadde jeg da vel ikke hatt behov fra noe bil fra NAV! Da kunne jeg bare kjøpt en egen bil! Uansett er ikke caravellen verd mer enn max tredve tusen da det virker som alt er feil med den. Den lader seg tom ved minusgrader til tross for helt nytt batteri og roper om engine fault hele tiden. J
Les mer

En sånn dag - hvor er pause knappen? -

Bilde
Jeg trenger en pause. Noen dager er som denne. Hvor alt føles ekstra tungt, når verden kjennes uendelig urettferdig og man bare ønsker å slippe.. et øyeblikk bare.. En ferie kanskje, en helg eller bare en dag hvor jeg kan stenge av, ikke tenke, ikke føle, ikke gruble, ikke sjekke, ikke kontrollere, ikke stelle, ikke noe... Det er vanskelig å si noe om det da dette ikke er lov å snakke om. Ja, det er slitsomt å ha barn, kanskje enda mer slitsomt å ha tenåringer. Mange kan nok kjenne seg igjen i det. Men dette er noe annet. Noe helt annet! Løvemammaer skjønner nok hva jeg mener. De går i samme sko som meg og kjenner hvor den trykker. Men kun de. De kjenner også på den skammen som samfunnet påfører oss når vi prøver å formidle hvor tungt det er. Jeg har prøvd å spørre om hjelp, men siden jeg gjør en god jobb, så er det ingen hjelp å få. Vel, det stemmer ikke for han har jo vedtak på mange ting, men ingenting er aktivt og fungerer pr. i dag. Jeg ønsker ikke å rope så høyt om hvor tungt det
Les mer