Til min kjæreste sønn...


Til Min kjæreste sønn

Du lever et liv i konstant smerte, jeg er så inderlig lei meg for det og skulle så gjerne ønske jeg kunne spart deg alt du har vært igjennom og alt du skal gå igjennom senere.
Jeg er fryktelig lei meg for at jeg ikke alltid er like flink å ta deg på alvor når du spør etter paracet.
Mamma sin gutt, jeg skulle så veldig gjerne ønsket å sett deg krype, gå, løpe, klatre. falle og gråte for at du kjenner at det gjør vondt i føttene dine.. sette plaster på skrubbsår og bannes over grønske som ødelegger buksene dine.
Jeg skulle ønske du kunne løpt om kapp , lekt gjemsel, gå til skolen sammen med vennene dine og kunne være ute på vinteren uten å måtte ha mamma på slep. For alle vet at det er ikke bestandig like morsomt å ha mamma på slep når man begynner å bli stor gutt...
Bare at du ikke vil ha tilgang på alt det dine venner har tilgang til er helt forferdelig å tenke på.
Og det værste er at jeg må holde alt dette skjult for deg, for du trenger ikke å vite dine begrensninger, for i ditt liv skal det ikke være begrensninger, men muligheter.
Jeg håper jeg klarer min oppgave som mamman din og skal gjøre mitt aller beste for å kunne være den aller beste mamman du kan ha.
Tusen takk kjære skatt for alt det positive du har bragt inn i livet mitt.
Bare å se hvor herlig du er som menneske er jo en gave i seg selv, men du har også lært meg så mye om livet.
Hvor verdigfullt livet er og hvor mye man tar for gitt.
Du har lært meg å bruke min stemme å rope ut når vi føler noe er galt.
Du har lært meg at det er ingen skam å være annerledes!.
Det å stå for det man mener og tror på.
Du har lært meg hva som er viktig i livet og hva om gir livet mening. For meg er det deg!
Før deg var jeg forvirret og usikker. Nå er jeg et mye bedre meneske takket være deg min kjære sønn!
Jeg elsker deg av hele mitt hjerte og håper jeg får se deg som skoleelev, student, få møte kjæresten din, også håper jeg så veldig å få oppleve å bli farmor til din kjæreste skatt en dag.
Jeg ønsker alt det beste for deg og en dag skal du nok vise meg akkurat hvor sterk du er, hvilket fantastisk og engasjert menneske du har blitt, og jeg skal være her for deg hele veien. Jeg skal gå sammen med deg til du er klar til å gå veien alene.
Det er nok mulig at du må bruke stemmen din den dagen, for når den tid kommer vil det nok være veldig vanskelig å gi slipp på deg.. ;)

Kommentarer

  1. Så vakkert skrevet.
    Sitt her med tåran i øyan...
    Gla i dåkker!

    Klæm fra Gumme

    SvarSlett
  2. Du skriver veldig bra, og høres ut som en utrolig flink mor!
    Jeg er tre år yngre enn min søster som også er født med myelomeningocele(men ikke hydrocephalus) og kjenner til mange av tingen du forteller om, selv om jeg kom litt etter.. Fortsett med den gode skrivinga og legg gjerne til Bloglovin' så jeg kan få med meg alle oppdateringene om lille Isak!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! :)
      Utrolig koselig å se at du også leser bloggen ..
      Nå har det vært en ganske tøff periode og kvier meg litt for å skrive da jeg er redd det bare skal bli trist og trasig på bloggen vår.. Det er jo så mye bra også, så jeg har bestemt meg for at neste innlegg skal være litt lysere! ;) ( må bare finne skrivelysten igjen )
      Har lagt til bloggen i Bloglovin, så da er vi på App'en også! :)
      Håper alt er bra med deg og din søster! :)

      Slett
  3. Klump i halsen,nydelig skrevet:)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mobbing, trakassering og diskriminering

Nav-bil = økonomisk ruin

En sånn dag - hvor er pause knappen? -