Hjelpemidler..

Alle som har barn med handicap, har nok sterke meninger angående hjelpemiddelsentralen og hvor "enkelt" det er å få hjelpemidler...
Jeg kunne nok helt sikkert skrevet en bibel om tanker, meninger og fortvilelsene jeg har følt på takket være hjelpemiddelsentralen.
Vel.. jeg skal ikke det.
Denne gangen skal jeg skrive litt om dette fantastiske hjelpemidlet Rullebrettet.




For en liten stund siden hentet jeg lille Isak i barnehagen. Han lå så fint på et lite brett og trillet i full fart frem og tilbake på kjøkkenet.. Han lo så høyt og godt og ropte at jeg måtte se hvor fort han kjørte..
Jeg kunne se stoltheten lyse av hele gutten og jeg skjønte da at dette var noe vi måtte ha hjemme også.

Jeg tok kontakt med de som bestiller hjelpemidlene for Isak, men det tok lang tid før de i det hele tatt visste hvem, hva eller hvor de kunne få tak i disse brettene.
Etter mye om og men, fikk jeg vite at det var fysioterapauten som måtte bestille dette.
Jeg spurte fysio om hun kunne bestille og jeg skjønnte det slik at det kunne bli et problem i og med at det allerede var to brett i barnehagen.
Et var polstret og et var bare en treplate.

Frustrasjonene endte raskt da Chassis 57 ville prøve å lage et brett til Isak..
De skaffet sponsor på brettet ( Svidd Gummi )og fikk det ferdig utrolig kjapt!
Etter en ukes tid fikk Isak prøve brettet og han er storfornøyd!
Ikke bare liker han å kruuse opp og ned gangen, men han elsker å snu det for å se på mønsteret under.
Lykken lyser av øynene hans og man kan se han er stolt av hjelpemiddelet sitt.
Et hjelpemiddel som roper ; jeg er KUL og ikke ; Jeg er Annerledes...

Kommentarer

  1. Nina29. mars 2011 kl. 09:02

    Kor flott at Isak ble superfornøyd!!!
    Ett kjempestilig brett fikk han jaggu meg.
    Dokker e superflenk, både du som mamma, han som stolt bruker og Chassis57 som kjempekjapp og flink produsent. :)

    SvarSlett
  2. Mikael6. juni 2011 kl. 02:25

    Dette gjør meg til en enda mer stolt teamkjører for Chassis57... Gleder meg å høre at han ble fornøyd.

    SvarSlett
  3. Anonym20. juni 2011 kl. 20:38

    Kult. Et slikt har OScar også, for å trene armer og brystmuskler. Fått (låner) av hjelpemiddelsentralen vi også. Men det er ikke så kult altså:-)

    Anne-Marthe

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mobbing, trakassering og diskriminering

Bilde
Da Isak startet på skolen så alt ut til å gå så bra. Han fikk venner og gjorde det bra på skolen. Etter et par år begynte Isak å utagere. Han ble fryktelig sint og det ble tatt tak i på skole, sfo og hjemme uniddelbart. Her ble skatten nærmest stemplet som en trassig unge av MEG. Jeg var ute av stand til å begripe hva som gjorde han så sint. Jeg brukte lang tid å observere, irettesette og planlegge. Det var mange møter om temaet og skole og sfo jobbet med han og følelser. Følelser er noe som er svært vanskelig for Isak i utgangspunktet.Isak opplevde å bli bortvist fra ballbingen da de andre guttene ville spille i fred og mente Isak bare var i veien. Han fikk baller kastet på seg og var i grunn ulykkelig til tider. Men han trivdes på SFO. Hatet friminutter. En kveld spurte Isak om han kunne få sovne i "storsenga", noe han ofte fikk og ble flyttet i sin seng etter han hadde sovnet. Det fungerte bra og økte tryggheten hans. Vi lå og skulle til å lese ei bok, da han plutselig sa
Les mer

En sånn dag - hvor er pause knappen? -

Bilde
Jeg trenger en pause. Noen dager er som denne. Hvor alt føles ekstra tungt, når verden kjennes uendelig urettferdig og man bare ønsker å slippe.. et øyeblikk bare.. En ferie kanskje, en helg eller bare en dag hvor jeg kan stenge av, ikke tenke, ikke føle, ikke gruble, ikke sjekke, ikke kontrollere, ikke stelle, ikke noe... Det er vanskelig å si noe om det da dette ikke er lov å snakke om. Ja, det er slitsomt å ha barn, kanskje enda mer slitsomt å ha tenåringer. Mange kan nok kjenne seg igjen i det. Men dette er noe annet. Noe helt annet! Løvemammaer skjønner nok hva jeg mener. De går i samme sko som meg og kjenner hvor den trykker. Men kun de. De kjenner også på den skammen som samfunnet påfører oss når vi prøver å formidle hvor tungt det er. Jeg har prøvd å spørre om hjelp, men siden jeg gjør en god jobb, så er det ingen hjelp å få. Vel, det stemmer ikke for han har jo vedtak på mange ting, men ingenting er aktivt og fungerer pr. i dag. Jeg ønsker ikke å rope så høyt om hvor tungt det
Les mer

Nav-bil = økonomisk ruin

Bilde
En av hjelpemidlene som Isak har fått innvilget er en stor caravelle fra NAV, jeg måtte riktignok betale en egenandel på noen å 40 tusen, men slapp jo unna de 500 andre tusen, så jeg var fornøyd. Denne bilen har fulgt oss fra 2011 altså 11 år nå og egentlig skulle vi starta på prosessen til å søke om en ny bil da vi kan bytte etter 11 år, men. Etter å ha tømt alt av oppsparte midler på den bilen hvert bidige år etter garantitiden gikk ut, ser jeg meg nå nødt til å levere den tilbake. Da vi kom fra sykehuset i desember, lå det et fint brev i postkassa fra nav der de ba meg betale 178000 for bilen og pengene skulle betales 15. januar! Hva mener de egentlig? At jeg har 178 tusen liggende å slenge? Da hadde jeg da vel ikke hatt behov fra noe bil fra NAV! Da kunne jeg bare kjøpt en egen bil! Uansett er ikke caravellen verd mer enn max tredve tusen da det virker som alt er feil med den. Den lader seg tom ved minusgrader til tross for helt nytt batteri og roper om engine fault hele tiden. J
Les mer