Kontroll på sykehuset..

Lillejulaften 08.

Jeg vil til byen å bruke penger.
Bilen min er satt i garasjen da jeg sliter med å kjøre selv.
Buss er ingen alternativ.

Det er nå en uke og en dag til termin, men jeg kan ikke skjønne at det skal gå ann å bli større.
Nå sliter jeg med å få på meg skoene, det er tungt å gå, bekkenløsninga er ikke så fantastisk den heller. Jeg gleder meg så til å bli ferdig, men frem til da må jeg finne på noe som kan få meg til å holde ut den siste tiden.

Jeg var til kontroll hos legen i går. Jeg har misstanke om at jeg lekker forstervann, men det bir bagatellisert slik som alle de andre plagene.
Jeg klager å spør med tanke på at jeg ikke kjenner spark. Jeg har ikke kjent spark på tre måneder nå. Jeg får til svar at det er trangt i magen å babyen min har bare ikke plass til å sparke.
Jeg MÅ akseptere svaret, men innerst inne vil jeg tvinge han til å henvise meg til 3d UL.
eller bare en ny UL.
Jeg følte det ikke var mye hjelp å få. Så jeg dro bare hjem å trøstet meg med at det er nå bare en uke igjen... kanskje...

Men i dag er det julegrøt og pynting av juletre,.. I morgen er julaften. Jeg har gledet meg til jul i år. For første gang på veldig mange år har jeg vært fyllt med julestemning fra første søndag i advent. Jeg nyter å handle julegaver, selv om at det er litt stress. Jeg koser meg med julesanger å tenker hvor koselig det blir neste jul når jeg får feire jul med en liten skatt i tillegg til resten av familien.

Tanken på fostervannet gjør meg mer og mer urolig. Det kommer mer og mer og fargen blir bare mørkere.
Jeg ringer sykehuset. jeg legger på litt da jeg er vant med at de bagatelliserer den minste ting.
Jeg SKAL på sykehuset i dag.

Føden vil ha meg inn på kontroll. De tror det neppe er noe, men for å være på den sikre siden er det vel kanskje greit å utelukke......

Mamma kjører meg på sykehuset, jeg ser for meg en kjapp kontroll før jeg blir så å si sparket ut derfra igjen, men da kunne jeg ihvertfall gå litt i byen etterpå å bruke litt penger da...

Jeg ligger på undersøkelsesbenken å skal få tatt en siste ultralyd. De lytter på hjerteslag og jeg skal telle sparkene.
Sterkt hjerte har min lille skatt.
Men ingen spark..
På ultralyden finner legen noe han ikke helt skjønner hva er. Det er for lite til å være morkaka, men for stor til å være navlestrengen. Han klør seg i hodet å "går ut ifra" at det er en BIT av morkaka! ???? Skulle man ikke reagert her?? hmm..

Jeg har fått høre igjennom hele svangerskapet at jeg kommer til å få en sterk, frisk å stor gutt, men jeg har vært livredd for at han skal dø under fødsel. Jeg har helt forferdelige tanker om den stakkars lille babyen min å panikken for fødselen stiger.
Jeg krysser fingrene å håper på keiserbaby.

De tar tester av forstervannet.
Det stemmer.
Jeg har lekt forstervann i over en uke.
Ikke nok med det, men jeg har også hatt 2 cm. åpning en ukes tid.

Nå er all min tillit til Sykehuset brukt opp. Jeg tviler på den minste ting.
Jeg tror ikke på noe av det som blir sakt og håper jeg kan få dra hjem for å sjekke litt rundt dette med fritt sykehusvalg.

Jeg kommer meg ikke hjem. Jeg blir lagt inn, vannet går og i tre tiden på natta starter veene sånn smått å komme.

I halv sju tiden julaften kveld kom endelig min lille skatt.
Han skulle aldri vært født på naturlig vis, men han ble jo det.
Heldigvis var vi heldige denne gangen. Han fikk ikke varige men som følge av fødselen.

Gutten min var syk. Det feiler han noe.
Jeg går inn i en fantasi verden.
Jeg hører mennesker snakker.. om funksjonshemming, alvorlig sykdom... sykehus trondheim, tromsø eller oslo.... må opereres innen et døgn....
Hva er det som skjer?? Hvor er babyen min?? Hvorfor har jeg ikke babyen min på brystet mitt nå?

Jeg spør forsiktig om jeg får se han.
De legger han på brystet mitt i et halvt minutt før de tar han å løper avgårde....

Jeg ligger igjen å skjønner ikke hva som har skjedd...

Kommentarer

  1. Ååhhh... Sitt me tåran i øyan nu...

    SvarSlett
  2. Nå var jeg dypt inne i Synnøves utfordringer, det lille nurket på 600 gram. Alt er mulig, Rita, - og du skriver SÅ GODT!!!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mobbing, trakassering og diskriminering

Nav-bil = økonomisk ruin

Vi er tilbake!