Kjære Russ 2016!

Kjære Russ -2016!

Beklager at dette kommer så mange dager etter 17.mai, men jeg var nødt til å samle meg litt først!
Tusen takk for min beste 17. Mai opplevelse noen sinne!

Siden jeg ble mamma for første gang i 2008, har jeg ikke vært å sett på borgertoget noe særlig.
Jeg var en gang, men syntes det ble så sårt.
Tusenvis av barn som løp rundt omkring. Fantastiske minner fra barndommen om det evige jaget etter russen og de russekortene som det sto så mye rart på.
Min sønn var akkurat lik både meg og alle de andre barna som løp rundt omkring, bare en liten forskjell. Han kan ikke løpe. Han kan ikke gå.

Den ene gangen jeg var å så på borgertoget etter min førstefødte kom til verden, måtte han ha hjelp til å sitte også. Han satt fastlåst i vogna si og så med store øyne og en enestående glede på alt det som skjedde utenfor. Jeg så med lengsel på alle de barna som hadde alt det min sønn aldri ville få... Jeg plukket opp russekort fra bakken som min sønn med hylene glede tok i mot og voktet som gull. Men jeg dro ikke mer i borgertog, jeg skulle beskytte min kjæreste skatt fra alt det vonde.

Jeg innser nå at jeg har satt begrensninger for min sønn. Jeg innser nå at ikke alle er uoppmerksomme. Jeg innser nå at jeg har tatt fra min sønn mye glede med å "beskytte" han mot sorg.

Kjære Russ-16
Tusen takk for at dere så min sønn! Han satt i stolen sin å storkoste seg med toget og alle de fantastiske inntrykkene, da dere kom å la kortene i fanget på han.
Jeg knakk sammen og gråt, for jeg hadde aldri trodd at dere var så herlige!
Beklager for at jeg ikke hadde høyere tanker om dere! Beklager at jeg tok for gitt at dere kun så dere selv!
Tusen tusen takk for en fantastisk borgertogopplevelse!

Klem fra en rørt og litt skamfull mamma...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mobbing, trakassering og diskriminering

Nav-bil = økonomisk ruin

En sånn dag - hvor er pause knappen? -