Innlegg

Viser innlegg fra 2010

Min lille stolthet!

Min kjæreste sønn... Det er ikke lange tiden siden han fikk dommen.. Ikke kunne han sitte, krype, stå eller gå. Vel. min kjæreste skatt har funnet ut at dette finner han seg ikke i! Jeg var så stolt at tårene tok meg da jeg for første gang så en liten krabat som presset seg opp på alle fire. Han var så sliten og pustet tungt, men opp igjen. Han sto på alle fire i ett sekund før han datt sammen. Ga han opp? Åneidu,. Min kjæreste sønn er en fighter som ikke gir seg med det første. Han så lykken i øynene på alle oss rundt han, han følte at dette var rett. Hver dag repetiterer han om og om igjen.. opp.. faller ned... opp igjen.... faller ned... Men gir seg, gjør han ikke. Nå trener han til og med i søvne. Noen ganger våkner han på natta og tar like gjerne en treningsøkt før han legger seg til å sove igjen. Det er så fantastisk å se han utvikle seg, Å få bli kjent med dette fantastiske mennesket. Jeg føler meg beæret som får være med på denne reisen hans. I Januar er nes

Ryggmargsbrokk ( Myelomeningocele / Spina Bifida )

Det er mange som lurer fælt på hva ryggmargsbrokk er. Det er også noen som ikke tør å spørre eller føler seg utilpass ved å spørre for mye. Så da tenkte jeg å skrive litt kort om ryggmargsbrokk og hvor rammet min sønn er. Ryggmargsbrokk er en missdannelse som skjer i ryggmargen i  løpet av første måned i svangerskapet. Det kan være forskjellige grunner til at dette skjer, men ingen som vet helt sikkert hva som er årsaken. Det kan helt sikkert også være tilfeldigheter.... Min sønn ble født med et brokk ved L5 ( som er virvel nr. 5 nedenfra halebeinet og opp ) Det var 10X10 cm og skulle absolutt blitt lagt merke til på UL ( Ultralyd i uke 19), men en glipp skjedde og de så det ikke. Som oftest ser de det på denne ultralyden hvis de ikke har sett det før. Jo lenger ned på ryggraden brokket er jo mindre "skade" følger med den. Jo høyere- jo større skader. "skadene" varierer veldig ... Det kan være store skader og mindre skader. Lammelser... Noen kan gå og

Deilig drøm eller mareritt??

Vi er på camping.. Han tripper rundt i skinnene sine. Min sønn går.. ikke støtt, ganske krokete faktisk, men han går... De andre løper fra han for de skal hjem. Det skal vi også. Han kommer tuslende bort til meg. Han er stor. Jeg står å forundrer meg litt hvor tiden ble av. Tenk gutten min er skolegutt!! Jeg ser på joggeskoene hans som er full av gjørme... Men smiler når jeg ser hvor fornøyd gutten min er. Han begynner å  hoppe litt.. jeg ser han sliter med noe.. så ser han opp på meg og nermest klynker; Mamma, jeg må tisse.... Jeg ser på han å sier ; vi har kateter i bilen, bare vent pittelitt så er vi der snart . ; Mamma!!! Jeg klarer ikke vente!!! Jeg ser han sliter så jeg hjelper han med å støtte seg, så sier jeg at det er greit. Gutten tisser masse masse... av seg selv.... Han kjente at han måtte tisse OG fikk det til helt selv! Jeg gråter av lykke når vi setter oss i bilen .... Så våkner jeg........ Jeg kjenner at gutten min som ligger vedsiden av meg i seng

Ingen tårer = Dårlig mor??

Barnehagestarten nærmer seg med stormskritt. I morgen er første dagen og jeg GLEDER meg. Jeg gledet meg faktisk så mye at jeg glemte helt at det skulle være tilvenningsdager før jeg kunne levere han i barnehagen for så å gå å gjøre mitt... Hmm... Er det forventet at mor skal gråte og være helt hysterisk når man leverer i fra seg barnet sitt i barnehagen? Er jeg en dårlig mor siden jeg faktisk ser frem til denne dagen? Hvem jeg enn prater med ang. barnehagestart så kommer alle med trøstene blikk og kommentarer.. - det går bra etterhvert... - det er værst den første gangen... - det er bra for dere begge.. tenk på det du.... Joda, jeg tenker mye på det. Å jeg GLEDER meg! Ikke for å bli "kvitt" barnet mitt eller ansvar, men rett og slett fordi jeg vet at vi begge TRENGER barnehagen sårt! Lille skatten min trenger å bli sosialisert. Han må bli vant med nye mennesker og lyder. Jeg trenger å bli kjent med meg selv.. få hverdagen til å gå opp... slappe av å være meg..